SKOLEHAGER, FYSISK AKTIVITET OG MAT

Marianne Leisner
  Skolehagene i Norge fikk nytt liv i forbindelse med prosjektet ’Levande Skule’ (1996-2000) som var støttet av flere departementer. Prosjektet skulle blant annet stimulere lærere til å ta i bruk skolens uterom til en pedagogisk oase av hager, smådyr og naturlek. Det ble utviklet flere kurspakker som gav kurspoeng for lærere. Ett av disse var skolehagekurset, som har fortsatt også etter prosjektets slutt.
Kurset ”Fysisk aktivitet og mat. Økologisk skolehage og sunne skoler’” (tidligere under tittelen: ”Skolehagen som en tverrfaglig læringsarena’) består av fire samlinger over 1 1/2år. Lærere fra mer enn 50 skoler har til nå deltatt på kurset, og eksamen er blant annet å bygge opp en skolehage på egen skole. Høsten 2006 ble læreplanene fornyet med ”Kunnskapsløftet”, der det nye faget ”Mat og helse” på alle måter kan gjennomføres i en skolehage. Skolehagen er ellers et stort og mangfoldig rom for tverrfaglige undervisning. Her kan vi måle avstanden mellom settepotetene, veie avlingen og dele på elevene i klasse, finne ut av urtene sin historie, lage skilt med tegninger av plantene, skrive logg og fortellinger, bli sliten av å grave opp en åkerlapp, måtte samarbeide, osv osv...
Den beste skolehagen er en hage som gjennomsyrer hele skolegården, og gjerne også naboeiendommene og lokalmiljøet, og inkluderer besteforeldre og barn fra barnehagene omkring. Da blir skolegården en skolehage. I skolehagen er det frukt på trærne, spiselige bær på buskene, urter og blomster ved inngangene, grønnsaker i dyrkingsbed og komposter på en skyggefull plass. Noen steder er det også veksthus til oppal av småplanter, høns til kos og egglegging og dammer med massevis av rumpetroll. Flere steder gir skolehagen sommerjobb til ungdom.
En skolehage er levende og den trenger stell og omsorg for å overleve og utvikle seg. En undersøkelse i 2005 viste hvordan det var gått med de 20 første skolene som hadde deltatt på skolehagekurset. Noen av dem hadde visnet og var nedlagt. Noen hadde en liten hage i drift. Noen hadde blomstret opp og utviklet seg til lokale oaser. Rapporten heter ’Levende læring – skolehager i drift’ og er å finne både her som PDF og også på http://www.gaiaarkitekter.no/tjome/ under 'Tema'.
Sander skole er et av prakteksemplarene når det gjelder skolehage. Det er en liten skole med ca. 120 elever. To lærere og rektor meldte seg på kurs. Det er av stor betydning at skolelederen er positiv til hagen, da de kan bevilge undervisningstid, penger og plass til hagearbeidet. På Sander skole ble skolehage deres satsingsområde, takket være rektors interesse. De har fått leie et jordstykke på naboeiendommen som er dyrket opp med en 400 m2 stor stjernehage. Foreldre og bedrifter i bygda har gått sammen om å bidra med penger og arbeide til Blomsterbua. I Blomsterbua er det et rom med vekstlys og plass til å så og prikle småplanter. Her er det veldig populært for barna å være med i marsmåned når det er surt og kaldt ute. I mai settes plantene ut i det enkle drivhuset som vaktmesteren har satt opp. I juni er det marked med salg av småplanter til foreldre og alle som er interessert. Slik finansierer skolehagen seg selv. Småplanter blir holdt igjen til bruk i skolehagen og i blomsterbedene rundt på skolen.
Skolehagen blir gjødslet med husdyrgjødsel og kompost. I alle klasserom er det kompostspann til matavfall. Dette komposteres i varmkompostbinger og ettermodnes senere med hageavfall i hagekomposten. Skolehagen er formet som en stjerne med 8 parseller. Her får hver første klasse sin del av stjernen, som de beholder alle syv årene de er på denne skolen. Slik blir også vekstskiftet i den økologiske hagen ivaretatt, da de dyrker forskjellige typer vekster hvert år. Skolehagen bugner av grønnsaker, urter og blomster og lærerne kan fortelle at barna ofte kommer til hagen med foreldre og besteforeldre i weekendene og i ferier for å vise den frem. De er stolte! Om sommeren har foreldrene i den enkelte klasse fått ansvar for luking og vanning.
På høsten er det masser av forskjellige grønnsaker som blir brukt i skolekjøkkenet og hele høsten er det friske og fargerike blomsterbuketter i alle klasserom og på lærerværelset.

Sollia skole ligger 800 meter over havet, i foten av Rondane – et av Norges store fjellmassiv. I Sollia vokser furutrær, fjellbjørk og lyng. På skolen er det bare 18 elever og i forbindelse med et kunstprosjekt i bygda skulle vi hjelpe dem til å etablere en skolehage. Lærerne var motiverte, men klima og jordsmonn var begrensende faktorer. Elevene fikk i oppgave å tegne sin drømmehage, som vi tolket så godt vi kunne og la som grunnlag for en skisse for hagen. Hagen skulle bygges av lokale materialer, og elevene skulle være med på alle arbeidsoppgaver. Tømmerstokker ble felt og laftet opp til dyrkingskasser. Bakhon ble brukt til å gjerde inn hagen, her trengtes beskyttelse for sau og ville dyr. Sauetalle kom fra en gård i nærheten for å få gjødslet den magre fjelljorden. Mask fra et lokalt ølbryggeri ble hentet og blandet inn i jorda for å få inn mer organisk materiale. Småplanter var sådd i vinduskarmen i klasserom og mange hadde fått med stauder, busker og trær hjemmefra.
Vi hadde planlagt en dugnad i juni, da skulle alle være med på å få skolehagen opp. Elevene, foreldre, lærere og vi to prosjektledere. Det ble en stor opplevelse å få forvandle et magert og dødt område av skolens uteområde til en bugnende oase. Rektor ved skolen kunne fortelle at han ikke hadde noen tro på at vi skulle få det til, men den andre dagen ble alt snudd og han forstod at dette ville bli fantastisk. Nå forteller de at elever og foreldre har vært jevnlig i hagen i sommer og at skolehagen har vært den eneste fargerike flekken i bygda. Det har ikke vært noe hærverk, tvert i mot er hagen blitt fint stelt av de mange hender som har vært innom.
Skolehagene krever en innsats fra alle involverte, og jo flere mennesker som er med, jo sterkere og flottere blir hagen. Alle trenger en hage, i en eller annen størrelse. Skolene må ta fatt på sine asfalterte områder og forvandle dem til de frodige og fruktbare oaser. Hagen er stappfull av muligheter som hjelper oss til å forstå og håndtere våre liv. Den er full av fysiske utfordringer som kan holde våre barn i fysisk form. Den er full av spørsmål om livets gåter som kan utvikle våre barns forstand. Den er full av den aller beste mat som kan gi våre barn sunne spisevaner og god livsappetitt.


September 2006
Marianne Leisner, Gaia Tjøme

oppe

Skolehaven giver livsappetit (Marianne Leisner, PDF)

Levende læring - skolehager i drift (Marianne Leisner, PDF)